Sven R. Scumann var en av de svenske frivillige som var parat til innsats og hjelp, da nabolandet trengte det. Den 15. april 1940 falt han ved Sundby på Sander. Det var for Norges sak- og norges kamp han stupte snaue 20 år gammel.
Leif Holtet fra Nord-Odal arbeidet ved krigsutbruddet ved Skarnes Uldvarefabrikk. Da landet kom i nød møtte han opp ved til mobilisering på Skarnes. Der var det mangel på våpen og effekter, så etter to dager slengte han seg med en lastebil som dro til Kongsvinger. Der fant han sin plass i rekkene, men falt etter kort tid. Han falt i trefningen ved Rustad på Roverud 17. april 1940.
Kristoffer Melstrøm var 82 år da tyskerne kom. De første nettene var han evakuert til Duåsen. men så en kveld sa han "Nei, i kveld blir jeg på gården, i natt vil jeg ligge i senga mi" Det var som han ante at nettopp denne kvelden trengte gården hans pass. Den 82 årige Kristoffer Melstrøm søkte tilflukt i kjelleren under drengestua da tyskerne kom. Han ble skutt i hals og hode. Dette var den 15. april.
Arne Guldbrandsen-Dahl var med under trefningene i Sør-Odal. Sammen med løytnant Gamst ble han overrumplet av tyskerne da de skulle ta seg fram til Melstrøm for å hente en mitraljøse de norske styrkene hadde etterlatt seg. Begge ble tatt til fange og satt som krigsfanger på Akershus festning. Da Arne slapp ut herfra følte han seg nok ikke hjemme i sitt hærtatte fedreland. Hele sommeren igjennom gikk han i stadig uro og ville ut og hjelpe til. Så om høsten ble han borte fra Skarnes. Det siste livstegnsom hans foreldre fikk fra han var en lapp i posten. Denne var postlagt i Bergen 6. oktober 1940. Lappen var datert 2. oktober. På lappen sto det "Jeg reiser nå ut og kommer ikke igjen før det blir fred. På politirapporten står det at en fisker tauet Arne og tre andre nordmenn fra Nøtøt i Sogn til et stykke utenfor Utvær. Båten var en seksæring(robåt) uten motor. Målet var å nå England. Men dessverre, fiskeren ble den siste som så guttene. De antas å ha druknet under overfarten til England.